Bestemor:
I dette området ligger restene etter 4 bygninger.
Barn:
Hvor? Jeg ser bare lyng, tuve og eina.
Bestemor:
Hehe, ja tidens tann har gjort sitt for å skjule dem, så de er ikke lett å få øye på. Se etter noen avlange tuer som ser litt i overkant rette ut.
Måten de er plassert på samt funn tyder på at dette ikke har vært bolighus. Når man driver med arkeologisk utgraving er noen ganger det man ikke finner like viktig som det man faktisk finner.
Rundt bebodde hus finner man somregel rester av kokeredskaper og annet som en husholdning i jernalderen trengte. Her har man funnet alt for lite til at dette kan ha vært et sted man bodde. Det er et ringtun, og forskerne tror at dette kan ha vært et tingsted.
Barn:
Ka e et tingsted?
Bestemor:
Et Tingsted var et sted menneskene i jernalderen ble enige om lover og straffer. Det var på tinget saker ble diskutert og forbrytere ble dømt
Barn:
Som Stortinget i Oslo - de bestemmer lover vi skal følge i Norge?
Bestemor:
Ja på mange måter som Stortinget i Oslo - der bestemmer de hvilke lover vi skal følge, men når det kommer til straff er det egne domsstoler som bestemmer hvilken dom forbrytere skal ha. På mange måter kan vi si at dette er krybben til dagens skandinaviske demokrati. Den dag i dag har vi fortsatt et Ting. Rammene har endret seg, men målet er fortsatt det samme. Representanter fra de ulike stedene i riket møtes for å diskutere og avgjøre hva riket skal prioritere.
Barn:
Demokrati? Men sa ikke du at det va ein krigskultur. Eg trudde vikingan va brutale villmenn om drepte alle de kom over.
Bestemor:
No va faktisk det her før vikingan kom. Det skjedde først rundt år 800. Det her tingstede e 400år eldre. Men joda vikingan kunne være både krigersk og brutale, men villmenn var de ikke. Deres leveset var ikke basert på kaos. Det var et høvdingedømme med demokratiske elementer. Vikingene kom fra Norge, Sverige og Danmark. I dag er disse landene kjent for å være blant verdens mest demokratiske.
Altså fra historiens mest brutale krigere kommer verdens mest demokratiske folk. Det er nåkka å tenk på.
Fagtekst: Helge Seim og Gøril Pedersen
Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt
Stemmer: Astrid Margareth Sollie og Lean Iversen Hansen
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Redigering: Helge seim
Kilder:











































