Første bosetting og eiere
Gården ble ryddet omkring 1730 av Mogens Andersen. I 1758 ble den festet til Lars Sjursen som var same. Han ble da den første bygselsmannen på «Vinterveien». Hans sønn, Sjur Larsen hadde bruket fra 1785, og sønnen Hans Sjursen overtok etter faren. I 1864 overtok Nils Jakobsen Bye og ble den siste bygselsmannen på «Vinterveien». Nils Jakobsen Bye fikk skjøte på gården i 1885, og siden da har gården vært i Bye familiens eie. Sønnen Martin Nilssen Bye fikk skjøte på gården i 1906, og i 1919 overtok hans sønn, Fredrik Johan Bye, eiendommen. I 1964 overdro han eiendommen til sine to sønner Magnus og Finn, samt svigersønnen Einar Gustavsen i 1964. I 1982 kjøpte Magnus ut gården og i 2002 overtok hans sønn Karstein Bye eiendommen.
Driften av gården
Lars Sjursen var en driftig kar. Han klarte å fore sju storfe og ca. 30 småfe på gården. Sjur Larsen livnærte seg ved å være bjørneskytter og kunstsmed i tillegg til drift av gården. Hans sønn, Hans Sjursen, overtok gårsdriften etter faren og var også en meget dyktig smed og bjørneskytter. Det fortelles at folk rodde fra Holandsfjorden til Spildra og gikk til «Vinterveien» med smedarbeid.
Etter at Nils Jakobsen Bye og senere sønnen Martin overtok «Vinterveien» livnærte de seg nok først og fremst av ordinær gårdsdrift med fiske i tillegg. Mannfolkene på gården var også med på «sesongfiskerier».
I 1900 var det 16 mennesker på «Vinterveien». Nils og hans kone Edel bodde da i kårhuset. Edel lå lam i beina i 42 år etter en fødsel. I hovedhuset bodde Martin og hans kone Elise med sju barn, ei tjenestetaus samt en skomaker med kone og to barn. Husene var romslige og solide. Våningshuset var tømret, kjøpt i Rana og kjørt opp på vinterføre. Det første våningshuset på gården var laget av stein.
I Fredrik sin tid var det 20-30 mål dyrket mark på gården. Besetningen var fem kyr, to okser, åtte sauer, seks geiter og en hest. I 1928 flyttet familien fra eiendommen til Glomfjord og bodde kun på «Vinterveien» om somrene for å slå markene, fiske og hugge ved. Våningshuset ble revet i slutten av 1940-årene.
Dagens «Vinterveien»
I dag kan vi se restene av fjøsmuren, tomta hvor våningshuset stod og restene av jordkjelleren i bakken bak huset. Det er også mulig å se hvor naustet lå. Kårhuset og tilhørende jordkjeller lå i bakken mot øst, men er nå vanskelig å finne.
Kilder:
- Bye M. (1999) Årbok nr. 15: Barneår i Vinterveien Meløy Historielag
- Angel A. (2004) Årbok nr. 20: Vinterveien og Olderstua ved Spilderdalsvatnet Meløy Historielag
- Wassvik M.M. (1987) Årbok nr. 3: Ho Edel i Vinterveien Meløy Historielag











































