Ingeniør:
Se der! Dette, min venn, er industriell storhet i sin reneste form! Fra en øde fjordarm til et pulserende sentrum for kraftproduksjon og industri! Fykanfossen, en gang et utemmet naturfenomen med en fallhøyde på 461 meter, ble temmet og gjort til selve livsnerven i dette eventyret.
Arbeider:
Joda, ingen tvil om at det er blitt et eventyr. For noen, i alle fall. Vi andre har vel kjent det mer som en lang arbeidsdag med korte pauser og en kantine som serverer suppe så tynn at den vurderes som drikkevann.
Ingeniør:
Men tenk deg mulighetene! Uten denne utbyggingen ville Glomfjord fortsatt vært et glemt hjørne av verden. Ingen industri, ingen arbeidsplasser – bare en foss som bråkte og en håndfull fiskere som ikke ante hvilket gull de hadde rett foran seg.
Arbeider:
Joda, «gull» som i regn, vind og sludd åre rundt. Han tytje ke det regna! Og apropos bråk.. Visste du at det va akkurat det som ga plassen navnet? I Snorres Saga skrives det om Glaumr som man antar er Glomfjord. Det er et gammelnorsk ord som betyr «sterk lyd». Den va faktis så sterk at den kunne høres langt utover fjorden.
Ingeniør:
Huff hvilket ståk det var. Godt den tid er forbi!
Arbeider:
Nja eg veit ikke det. Kanskje den ville ha overdøva lyden av skiftfløyta om ikke anna.
Ingeniør: (Ler)
Ja du kan spøke! Men vitenskap og fremgang har alltid krevd ofre. Her brukte vi vannkraftens enorme potensial til å skape arbeidsplasser og velstand!
Arbeider:
Velstand? Er det den ekstra poteten på lørdagsmiddagen du tenk på då.
Ingeniør:
Se på de majestetiske rørgatene, kraftstasjonen, boligene... Et mesterverk av ingeniørkunst! Se hvordan Glomfjord har vokst frem som et klassisk norsk industristed, akkurat som Rjukan og Odda.
Arbeider:
Jepp, og med boligene fikk vi også det strålende klassesystemet. Jæra for oss, Hylla for dere, og direktøren oppe ved Lille Glomvann så han kunne se ned på oss alle sammen.
Ingeniør:
Nå må du innrømme at orden og struktur har sin verdi!
Arbeider:
Orden, ja. Struktur, sikkert. Men når det regner, drypper det alltid oppover her i Glomfjord. Og vi på Jæra fikk bare dråpene.
Ingeniør:
Men du vet det, at uten denne utbyggingen hadde vi kanskje ikke stått her og diskutert i det hele tatt. Dette stedet ville vært ingenting.
Arbeider:
Kanskje. Eller kanskje det hadde vært noe helt annet. Noe vi aldri fikk sjansen til å se. Kanskje nåkka med bedre kantinemat.
Ingeniør: ler oppgitt
Du er umulig.
Arbeider:
Jepp. Og underbetalt.
Ingeniør:
Hva sier du til at jeg spanderer en kopp kaffe?
Arbeider:
Fersk kaffe? Ikke industrikaffe som har stått siden morgenmøtet?
Ingeniør:
Helt fersk. Jeg lover.
Arbeider: svaer humoristisk
Da er jeg solgt. Så jaja då vant ves Industrien igjen! E det ikke typisk…
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim
Stemmer:
Redigering:
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Kilde:











































