![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
De fleste fra distriktet hadde ikke noe særlig kontakt med folkene på de to gårdene ved Svartisen når de reiste hit på besøk. Man kom som regel i egen båt, spaserte sin tur og spiste sin medbrakte nistemat. Turisthytta som Fondalsfolket satte opp i 1927, var bare åpen når cruiseskipene anløp, men da kunne også hvem som helst få kjøpt både suvenirer, kaffe og rømmekolle.
Jeg husker spesielt en gang Alfred Enga fra Engavågen var her på søndagstur om bord skøya «Bina». Tror det var like etter 1. verdenskrig. De var innom Grønøy og henta gjestgiveren Fredrik Meyer, med frue og blant annet en svensk kunstmaler.
De gikk i land på Fondalsøyra og la turen opp til Fonndalsbreen hvor de ble stående å beundre den vakre fargen.
Den svenske kunstmaleren ble så begeistret at han malte et bilde som i dag visstnok henger i et kunstgalleri i Stockholm. Jeg mener å huske de kalte ham Carsten Hvistendal, men det kan jeg ikke være helt sikker på. Dere vet det begynner jo å bli noen år siden.
Vel nede på gården fant de frem med nistekurv og kaffe, før dagen ble avsluttet med lek, sang og fiolinmusikk.
I starten hadde man i tillegg til Turisthytta to telt i samme område, et skrivetelt hvor turistene satt og skrev sine kort-hilsener når de var i land, og et frimerketelt hvor det ble solgt postkort og frimerker. Ramma til teltene sto hele sommeren. Ved anløp ble det trukket teltduk over. Når sesongen var over, ble alt rigget ned. I de senere årene foregikk alt av salg innomhus.
I tillegg hadde Albert Knutsen fra Holandsfjord sitt eget telt der han solgte sine modellbåter. Nordlandsbåtene var skåret ut i heltre av older, var rigget med seil og hadde ellers alt utstyr og var malt i de riktige farger. Knutsen lagde også vakre spaserstokker med påmalt Svartisen-motiver.
Turistene kjøpte gjerne en spaserstokk på vei opp mot isen, vel nede igjen ble det båtkjøp. Også flere andre sto i området rundt turisthytta og solgte småting. Likevel skal det nevnes at Fondalsfolket ikke ble direkte rike på cruiseturismen. Det var begrenset hva turistene la igjen.
Mot slutten av 1960-tallet var Fonndalsfolkets turistengasjement egentlig kommet til et veiskille. Dersom man skulle fortsette var det behov for store investeringer. Til syvende å sist falt valget på å legge ned Fonndalsbreen var allerede da på solid tilbakegang. Det at vertskapet Edel og Johan Dahl var begynt å dra på årene hjalp heller ikke
Så da det siste turistskipet gled ut Holandsfjorden utpå sensommeren 1966 var det også slutt med at Fondalsfolket var vertskap for cruiseturistene. I 2005 ble turisthytta revet og med det var en epoke for alvor forbi.
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim
Stemme: Marit Emilie Meidelsen Øvrebø
Redigering: Helge seim
Musikk: Freesound.org. Migfus20
Kilde:
-Myrvang, A. (2000) – Med Svartisen som Nabo.
-Steinar Johansen intervjue 2.11.23