-Er det noen der?
-Jeg syns jeg hørt noen fottrinn. Bare kom nærmere, dere må ikke være redde. Jeg biter ikke.
Dere veit det kanskje ikke, men jeg har vært her hele tida. Og heilt siden jeg ble gravlagt på 800-tallet har jeg fulgt med på dere. Dessverre i løpet av den tiden er mitt navn før lengst blitt glemt, men en gang var dette mitt rike.
Mye ha skjedd mens jeg har hvilt her. Samfunnet ha utvikla seg og har opplevd både oppgang og nedgang, likeså har folketallet.
Men en gang var dette et av Meløys viktigste steder. Den gang jeg var Dronninga på Bolga.
Første gang man finner noen beskrivelse av gravhaugene på Bolga er i Gustav Petter Bloms reisebeskrivelse "Reise Nordlandene" fra 1827. Også forfatteren Jens Edvard Kraft, skriver i 1835 i storverket "Kongeriket Norge" om den "mægtige gravhøye" som er utgravd på Bolga. Her ble det funnet en del gjenstander, men disse ble ikke tatt vare på.
Min gravhaug fant de likevel ikke. Den ble bare oppdaga med en tilfeldighet først i 1895. Den lå i en lav sandhaug, like øst for huset i Yttergården, omtrent der låvebrua er i dag.
Ut ifra gjenstandene som ble funnet tok det dem ikke lang tid og skjønn at dette var en kvinnegrav. Og ikke hvilken somhelst kvinnegrav heller. Det var vevutstyr, nålehus og kniv av hvalbein.
Til drakten fant de to ovale brystspenner. Dette var praktsmykker som bare de mest velstående hadde. Det ble også funnet dyrebare perler, og en flott brosje av bronse, dekorert med dyrehoder. Den hadde opprinnelig vært et beslag på et hellig skrin eller en bok, og var gjort om til ei brosje for drakten. Den stamma fra Irland og det teoretiseres at mannen min tok den med seg derifra på en av sine vikingferder. Men om det stem fortell jeg ikke. Det er min hemmelighet.
Uansett er ikke det den flotteste gjenstanden jeg fikk med meg. Det var hvalbeinsplata. De er svært sjelden og den de fant i grava mi e ei av de flotteste som er funnet. De sies at dette var et av herskersymbolene til håløygætta, jarleslekta som rådde i Hålogalang.
Så kanskje jeg var en av dem, eller kanskje mannen min var det. Men det er det kun jeg som veit….
Fagtekst: Per Swensen, Anne Marie Johnsen, Tone Lise Lyngeng
Manus: Helge Seim
Stemmer: Tone Lise Lyngeng
Redigering: Helge seim
LydStudio: LydBerger Sunflower Studios.
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Kilder:
- Holberg E. (2015) Før vår tid
- Blom G.P. (1832) Reise i Nordlandene året 1827
- Kraft J.E. (1835) Kongeriket Norge
- Intervju med Hans Olsen, som var tilstede da funnet ble gjort.











































