![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Det 13. Århundre var en meget aktiv tid for bygging av kirker i vårt land. Det er derfor rimelig å anta at også Meløy fikk sin første kirke i denne tiden, som en av de 1200 kirker og kapeller som gamle kildeskrifter omtaler fra denne tid.
I 1661 begynte man byggearbeidet på ny kirke. Den gamle ble revet i 1666, samme år som den nye sto ferdig. Den nye kirken var bygget av Joen Svendsen. Dessverre rakk ikke denne kirken å bli mange år før den brant ned etter at lynet slo ned i januar 1704. Selve bygningen var ikke mulig å redde, men man klarte å redde noe av inventaret. Deriblant altertavle, prekestol, messehagler, kalk og disk samt lysekrone.
Da den den nye kirken skulle bygges var det en del uenighet, blant annet om hvem som skulle betale for den. Da saken til slutt ente foran kongen, ble det avgjort og i 1711 ble kirken reist.
150 år senere begynte denne kirken å bli klar for å byttes ut. Etter en del diskusjoner ble det bestemt at den ny skulle bygges rett sør for den gamle. Arbeidet med kirken gikk fort, og sommeren i 1867 var den klar til innvielse. Den nye kirken var såpass stor at det ble vanskelig for presten å ha kontroll på folkets oppmerksomhet. Allerede samme år ble det dermed bestemt i herredsstyret at uro og forstyrrelser i kirken under gudstjeneste skulle bøtelegges med 60 skilling. I 1895 ble det også ansatt dørvakt som skulle sikre ro og orden i kirken under gudstjenester. Denne stillingen vedvarte til i 1913 da det ble underlagt kirketjener stillingen.
Selv om kirken var blitt innviet var den lagt fra ferdig. Mye arbeid gjenstod, og det gikk sakte. Dette skal i hovedsak ha vært av økonomiske årsaker. Det skulle ta over 30 år før kirken fikk egen varmekilde. Først i juni 1900 ble det vedtatt i herredsstyret å kjøpe 2 emaljerte Kirkeovner. Hehe, ja riktig nok varme herrens kjærlighet sjela, men trøste meg det må ha vørre kaldt i sett bom still i kirka midtvinters.
Utover 1900-tallet er det blitt utført en rekke reparasjoner og vedlikeholdsarbeid på kirka. Dette var også århundret der elektrisiteten fant veien inn i de mange hjem. Også her i kirka ble det lagt inn elektriske lys. Dette skjedde i begynnelsen av 1940-tallet. På 60-tallet ble det også bestemt at kirken skulle flombelyses.
Meløy kirke som er en nygotisk langkirke, er i dag Nord-Norges nest største trekirke. Kun forbigått av Lofotkatedralen i Kabelvåg. Med dagens øyne kan kanskje kirken virke unødvendig stor, men utifra datidens regler er den faktisk litt liten. På 1800-tallet skulle alle kirker bygdes for å romme 1/3 av sognets befolkning. I Meløy var det ved folketellingen i 1865 rett under 2000 fastboende. Bygningen ble dermed tegnet for å huse 750. Dette ble ikke godkjent og tallet ble faktisk nedjustert til 600.
Vi må også husk at den ble bygd i en tid da kirken var mye mer enn bare et sted for gudstjeneste. I en tid da hverdagen hovedsakelig omhandlet hardt arbeid isolert fra omhverdenen, ble kirkebesøket på søndag ukas høydepunkt. Her møtte man venner og familie. Man fikk høre nytt fra andre steder i bygda og offentlige kunngjøringer ble opplest.
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt
Stemmer: Bente Sørgård
Redigering: Helge Seim
Musikk og lyder: freesound.org
Kilder:
- Andreassen A.H. og Sørgård R. (1992) Meløy Kirke 125-årsjubileet 1867 - 1992 Sentrum Trykk