![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Når fisken kom hit til Bolga fra Lofoten i overgangen mellom april og mai, var den allerede både flekket og saltet. Fartøyene lå fortøyd med "Fartøyskjæret", og fisken ble fraktet i land med mindre båter, vasket i sjøkanten og lagt lagvis med en spiss "hatt" på toppen.
Når været var gunstig for tørking, ble fisken lagt utover bergene. Ved utrygt vær, som regn eller skarp sol, ble fisken samlet sammen og lagt i såter. Når været bedret seg, ble den lagt utover igjen. Slik fortsatte man til fisken var tørr nok. Den ble så lastet tilbake i fartøyene og seilt sørover til Kristiansund eller Ålesund for vraking, pakking og eksport.
Den første plassen det ble tørket fisk, var på Bortherholmen. Men siden det var værutsatt for fartøy samt lite berg for tørking, ble det etter hvert flyttet hit, til det vi i dag kaller før Klippfiskbergan.
Nærheten til Bolga og øyværet gjorde at det var god tilgang på arbeidskraft. Det var mest kvinner og barn, men også en del menn som møtte opp på bergene. For å tilkalle arbeidere ble det heist et hvitt flagg på toppen av Bursøya. Dette var synlig hos ho Helmine i Nystuen. Når hun så det, heiste hun også et hvitt flagg på Stuhågen, og hele området var da varslet.
Klippfiskarbeid var en svært viktig inntekt for mange familier, og det var vanlig at alle familiemedlemmene ga hovedforsørgeren det de hadde tjent. I 1912 fikk voksne 3 kroner for en full arbeidsdag, mens barn måtte nøy seg med 50 øre. Denne summen økte gradvis og når vi kommer til 1920 kunne en hel familie tjene så mye som 15 kroner på en dag. Det må ha hjulpet bra i den trange økonomien som var vanlig på den tiden.
Det var tidvis stor aktivitet her. Enkelte år ble det tørket så mye som 120 000 fisk. Det betydde at det kom flere fartøylaster på en sesong. Blant de som har tørket fisk her var Teodor Eiken fra Hardanger, Ludvig Sørensen fra Nusfjord og Leanger fra Gildeskål.
Det sies at alt har sin tid sola, og på midten av 1930-tallet var den forbi før klippfisktørkingen på Bolga, men navne brukes fortsett og står til minne om det yrene folkelivet som en gang va her nedpå bergene.
Fagtekst: Per Swensen, Anne Marie Johnsen, Tone Lise Lyngeng
Manus: Helge Seim
Stemme: Tone Lise Lyngeng
Redigering: Helge seim
LydStudio: LydBerger Sunflower Studios.
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Kilder:
- Fygle S. (1991) Fiskerihistorie for Meløy 1850 - 1991
- Moe K. (1981) Gård og grend i Meløy, bind 1
- Diverse intervju med eldre personer før 1980.
