De sier at de har ei lang historie på Meløya. Pøh! Det har vi da vel alle.

Her på Grønøy før eksempel.

Riktig nok fikk Christen Albrecht Angell gjestgiverbevilling på Grønøy først i 1788, men da hadde det allerede vært drevet handel i lang tid. Ved folketellingen 1701 var det full aktivitet på Grønøy. Driveren var den 74 år gamle trondhjemsborgeren Jens som da hadde hatt handel og jektebruk på Grønøy i lang tid.

 

Christen Albrecht Angell var gift med sin kusine Maren Hvid Blix og fikk 10 barn med henne. Handelsstedet vokste og ved århundreskiftet drev Christen med 2 jekter og hadde 11 folk i arbeid. I 1824 overtar sønnen Hans Christensen Angell. Hans får 6 barn, men ingen av dem ønsker å ta over etter faren.

 

Grønøy handelssted ble dermed i 1844 solgt ved auksjon skjøte til Ole Augustinussen fra Nesna. Han var gift med Oline Zahl, men de fikk ingen barn. Så da Ole døde knapt 50 år gammel ble enken sittende igjen med driften.

 

I 1860 ble området kjøpt av Anders Meyer for hele 3500 spesidaler. Det her var en tid da et alminnelig bolighus ble verdsatt til 50-75 spesidaler. Det sier jo litt.

I tillegg måtte Anders Meyer betale kår for madamen og husjomfru Anne Heide. Kår ordningen var en slags pensjonsordning. Kår ble etablert når et barn eller andre overtok eiendomsretten til en gård. Kåret ga de tidligere eiere faste ytelser i naturalia eller penger.

 

Han Anders var bror til den sagnomsuste L.A. Meyer på Mo i Rana. Lars Aagaard som var hans virkelige navn, bygde etter hvert opp et firma som skulle bli et av de største firma i hele landsdelen.

Selv den dag i dag husker man ordtaket: All den skit som verden eier, får de kjøpt hos L.A.Meyer.

 

Anders var i likhet med sin bror en initiativrik mann og det aller meste av bebyggelsen på handelsstedet ble bygd på hans tid. Kun 5 år etter kjøpet var det 11 tjenere på Gården og stor drift både til land og til vanns.

 

I 1899 tar sønnen Fredrik Meyer over driften av Grønøy Handelssted. Allerede 3 år etter overtakelsen blir Fredrik valgt inn i kommunestyret i den relativt ferske kommunen Meløy. Det skulle heller ikke ta lang tid før han fikk en sentral plass i formannskapet. Allerede 6 år senere ble han valgt inn som ordfører. Han var ingen glødende politiker, men han så på det som hans samfunnsplikt. Hans største innsats i politikken gjorde han i forbindelse med å skaffe kommunen forsyninger under 1. verdenskrig

 

Ja dåkk veit Grønøya ligg jo veldi fint tell i skipsleia, så fra naturens side va den forutbestemt at det sku va et knutepunkt for de reisende. Dampskipanløp vart det også. Og fra 1912 la faktisk hurtigruta tell her ute 6 ganger i uka. Dybdeforholdene utfor handelsstedet var ikke tilstrekkelig for store skip, så kaia var i Jektvika. Men trur dåkker ikke han Sigurd Bernhoft bygd dypvannskai på Ørnes og kuppa hurtigruteanløpan vårres! Etter det vært bære meir og meir fløtta innasjærs, og i dag er det Ørnes som er det sentrale knutepunktet og Grønøya er blitt utkantstrøk.

 

I 1939 gikk Grønøy handelssted i arv til Fredrik Meyer som var oppkalt etter sin far. Handelsstedenes gullalder var da langt forbi. Driverne hadde rukket å bli den nye eliten i Nord-Norge, men nå ble det en kamp for å beholde sin posisjon. Langs kysten hadde butikkvirksomhet vært en av oppgavene til driver. Likevel skal det nevnes at for de fleste var dette kun en liten bi-inntekt. De store forretningene var tørrfisk fra Lofoten.

 

På dette punktet skilte faktisk Grønøy seg litt fra de andre. I butikken som ble liggende i den gamle havnen på sørsiden av øya, var det aktivitet helt opp til moderne tid. Her ble det solgt masse småterrier. Ja, også va det jo her vi feskeran ordna utrustning til lofotfesket.

 Noe fisk ble det jo kjøpt, men det var ikke fra Lofoten. Den fisken kom fra et fiskevær ved navn Valvær ca. 10 nautuiske mil vest for Bolga.

 

Handelshuset hadde også en motorskøyte på 36 fot med 20hk motor, som ble brukt som føringsbåt og skyss. Tenk å ei en så stor og flott føringsbåt, hadd vært nokka å dra på fisketur med."

 

I 1974 overførte Fredrik den yngre skjøtet for Grønøy til sin sønn Thor. Gårdsbruket ble da skilt fra forretningene og drevet av Thors bror, som også dikk navnet Fredrik Meyer.

 

Den gamle hovedbygningen på gården er fra 1890 og står der den dag i dag. Det ble bygd etter storbrann i 1887 som raderte størsteparten av innhusbebyggelsen. Med sin enkle empireportal midt på fasaden er det et vakkert og Ærverdig bygg.

Og det sei eg deg. Av alle etappan eg mått gjør i mi tid som feskar så mein e Grønnøy var et av de vakreste. Ja det mein eg.

Fagtekst: Helge Seim

Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt

Stemmer: Jan Ivar Bårtvedt

Redigering: Helge seim

 

Kilder:

• Swensen. (1990) Årbok nr. 6: Fredrik Meyer Meløy kommunes tredje ordfører Meløy Historielag
• Moe K. (1981) Gård og grend i Meløy
• Ytreberg N.A.(1942) Nordlandske handelssteder. Virke,hverdag, reiseliv, fest