![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Barn:
Eeee, snakka du om den der steindungen på sia av veien?
Bestemor:
Ja det er nok den som er lettest å se, Men man skal klare å se 2 til bak den. Ser du den lange steinen som står på høykant noen titalls meter nordøst for gravhaugen? Den står på en av de andre gravhaugene.
Barn:
Det var en litt rar stein.
Bestemor:
Det er en bautastein. I Jernalderen hadde en bautastein som funksjon å markere noe viktig. Fra Snorres kongesagaer har vi lest at det var skikk å brenne de døde og reise en bautastein etter dem.
Bautasteinene er ganske rått tilhogde og er uten tekst, i noen tilfeller har man funnet innrissede bilder på dem. Det er også funnet bautasteiner med runer risset inn. Runer er et gammelt skriftspråk som ble tatt i bruk litt uti jernalderen. Bautasteiner med runer kan vi kalle runesteiner eller minnesteiner.
Barn:
Du bestemor. Det er skrapet noe inn i steine. Det står A.O. 1944. Er det en minnestein?
Bestemor:
Nei. Den her bautasteinen ble funnet under arbeid med jorda her i 1944, og ble plassert i denne gravhaugen av han som fant den. Den er altså reist på tilfeldig plass. Så dette er nok hans initialer. Men det må ikke du finn på å gjør. Det er strengt forbudt og man kan faktisk bli satt i fengsel for å gjøre slikt. Dette er et kulturminne og de skal vi verne om.
Barn:
Kulturminne? Hva er det?
Bestemor:
Jo, det er spor og tegn i naturen etter mennesker som har levd før oss. Disse kan fortelle oss noe om hvordan folk levde og hva de syns var viktig. Med hjelp fra de kan man se historien i landskapet. Vi må ta vare på de for de som kommer etter oss. Historien blir ikke bare ord på et ark, den blir virkelig.
Barn:
Jeg har hørt at det ofte va gravd ned skatter i Gravhaugene. Er det noe her tror du?
Bestemor:
Alle 3 ble utgravd i 1905 av en mann ved navn Nicolaissen. I gravhaugen med bautasteinen ble det ikke gjort noen funn. I gravhaugen lengst mot vest fant han kun noen bein, men han spesifiserer at gravhaugen ikke var urørt.
Midt mellom de 2 gravhaugene er det en liten forhøyning som i realiteten er en gravhaug. I denne ble det funnet en liten fordypning, der det lå fragmenter av sverd, spyd, leirkarskår og 2 små bronsespenner.
Barn:
Bronsespenner?
Bestemor:
Det var en slags stor sikkerhetsnål som de brukte for å holde klær og kappe på plass.
Spenner som ble funnet var naturlig nok ikke hele. På ein plansje nede ved veien kan man se bilde av hvordan vi tror de har sett ut. Disse tegningene er tegnet på bakgrunn av informasjon fra mange ulike kilder, beskrivelser, bilder og lignende spenner som har rustet på en annen måte.
Barn:
Hvorfor har de lagt gravhaugene akkurat her?
Bestemor:
Gravhaugenes plassering var også veldig vesentlig. Det ble ikke plassert på vilkårlige steder. Dette var en tid med stor politisk uro og man var konstant utsatt for angrep utenfra.
I den tiden Øysund var på sitt mektigste var fortsatt ikke Norge blitt samlet til et rike. For beskyttelse var det vanlig å underkaste seg en høvding. Og etter hvert var Norge bygd opp av flere mindre høvdingedømmer. En stor gravhaug betydde at en mektig høvding holdte til i området her. Det ville virke avskrekkende på for de som ønsket å invadere og forlokkende på de som ønsket å drive handel. Dermed ble gravhaugene ofte plassert langs leia der folk reiste forbi.
Fagtekst: Helge Seim og Gøril Pedersen
Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt
Stemmer: Astrid Margareth Sollie og Lean Iversen Hansen
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Redigering: Helge seim
Kilder:
Elektronisk