Det gamle fellestunet lå rundt veikrysset mellom Øverveien og Nerveien, opp mot Stuhågen. Nærmere avgrensning er dessverre vanskelig, men veien går muligens gjennom gårdshaugen. Ved utgraving i området er det bla. funnet fragment av et stempel med inskripsjon, salvekrikke av brent leire og en sømglatter av glassmasse.
Allerede fra 1300-tallet var all jord på Bolga eid av den katolske kirke. Etter reformasjonen i 1537 ble den overtatt av kongen og senere solgt videre til forskjellige godseiere. Likevel skal det nevnes at de som kjøpte jorda sjeldent driftet dem. De som bodde her, leide bare jorda og var dermed såkalte leilendinger.
Leilendingene på Bolga drev jorda i fellesskap. De hadde ikke adskilte gårder, men brukte de forskjellige jordteigene på omgang. De andre rettighetene som eggsanking og torvstikking, ble fordelt etter hvor stor part den enkelte leide.
I 1868 ble innmarka på Bolga skiftet, og hver bruker fikk nå sin egen gård. Husene ble da etter hvert flyttet fra fellestunet.
Likevel skal det nevnes at felleskapet besto. Det ble nemlig opprettet et gårdstyre bestående av alle gårdbrukerne. Det var styrets oppgave og se til at alle ressursene fortsatt ble rettferdig fordelt.
Dette var en tradisjon som fortsatte langt inn i 1900-tallet. Når det skulle være møte hadde hver gårdbruker med sin egen stol eller skammel, da det ikke var nok å sitte på for alle.
Fra midten av 1800-tallet begynte leilendingene å kjøpe gårdene, og ble selveiere. Siste gård ble kjøpt av brukeren i 1913.
Fagtekst: Per Swensen, Anne Marie Johnsen, Tone Lise Lyngeng
Manus: Helge Seim
Stemme: Tone Lise Lyngeng
Redigering: Helge seim
LydStudio: LydBerger Sunflower Studios.
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Kilder:
- Hutchinson A. (1997) Disse tider-Disse skikker
- Moe K. (1981) Gård og grend i Meløy, bind 1
- Utskiftning for Bolga 1867
- Diverse intervju med eldre personer før 1980. I forbindelse med arbeidet med Gård og Grend.











































