Når dette jordlige liv er over skal vi alle gravlegges, men det er klart at det også i døden er forskjell på adelsmann og husmann. Mens de mer lavtstående måtte nøye seg med plass på kirkegården, var det mulig for de velstående å sikre seg et mer rikelig og vakkert gravsted. Disse gravsteder var ofte markert på en mer spesiell måte.
Dette var også tilfellet på Meløya. I forbindelse med rivningen av den gamle kirken i 1868 ble det oppdaget hele 7 forskjellige gravkammer. Noen var muret av stein mens andre var tømret. Totalt fantes 71 kister under kirken. På noen av disse var det påklistret papirstrimler med navn og dødsår. Den eldste var fra 1741.
Det finnes en del gamle minneplater i støpejern på kirkegården, men de er ikke særskilt gamle. Den eldste minnesteinen er en høy kleberstein. Den har innhugget skrift på begge sider. Dødsåret til den ene er 1802, og for den andre 1825. Denne typen minnestein er meget sjelden.
Kirkegården har blitt utvidet en rekke ganger.
Første gang var i 1867. Rundt den eldre delen ligger en vakker svær kirkegårdsmur som mest sannsynlig ble oppført i forbindelse med utvidelsen i 1867.
Andre utvidelse skjedde i 1886. Året etter ble det også satt opp en flott og kostbar port av smijern og med malmsøyler.
I 1903 ble den utvidet for tredje gang. For å begrense bruken av den gamle delen av kirkegården ble det året etter bestemt at gravene der måtte betales for, nydelen kunne benyttes fritt.
I 1920 årene ble Meløy hardt rammet av spanskesyken. De enorme dødsfallene på kort tid resulterte i at kirkegården i 1933 nok en gang måtte utvides.
Etter andre verdenskrig hadde kirkegården begynt å bli utslitt. Stell av kirkegården var egentlig ikke blitt prioritert og var begrenset til det de pårørende og graveren hadde gjort. Selv om de hadde gjort sitt beste begynte gravgården å fortone seg som mindre vakker. Utover 50- og 60-tallet ble saken tatt opp i menighetsrådet og utbedringer ble planlagt og utført.
Kirkegården er fortsatt i bruk og fremstår i dag som et vakkert sted til glede for alle dem som har sine kjære gravlagt der.
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt
Stemmer: Bente Sørgård
Redigering: Helge Seim
Musikk og Lyder: freesound.org
Kilder:
- Andreassen A.H. og Sørgård R. (1992) Meløy Kirke 125-årsjubileet 1867 - 1992
Sentrum Trykk











































