De brukte en båt som sagnet forteller de hadde skjult under vann mens de ventet på mørket. Hensikten var å unngå at folk skulle få greie på hvor de hadde sitt skjulested.
Dessverre for vår kriminelle venn og hans frue klarte likevel allmuen å finne ut hvor de oppholdte seg. Det resulterte i at det en dag dukket opp bevæpnede menn utenfor tyvenes tilholdssted. Da de nærmet seg hulen, spente de hanene på geværene. Lyden skal ha gjort Henriks kone oppmerksom på deres nærvær. Hun videreformidlet informasjonen til Henrik, men han mente lyden måtte ha kommet fra bålet.
Dermed ble tyvene overlumpet, tatt til fange og skutt.
Slik lyder sagnet om Tjuv-Henrik og Henrikhola på Meløya. Tro til sitt format er fortellingen blottet for det meste av detaljer. Man for heller ikke vite noe om når det skal ha skjedd eller hvordan allmuen klarte å finne tilholdsstedet. Sagn gjør krav på å bli trodd, det forteller noe som angivelig har hendt, og er knyttet til bestemte steder, personer eller hendelser. Men sagn er også diktning fordi det i overleveringen har vært utsatt for kunstnerisk bearbeidelse.
Sagnet om Tjuv-Henrik et eksempel på et bygdesagn. I likhet med andre sagn har det sin opprinnelse i virkeligheten. Siden fortellingen har gått på folkemunne i hundrevis av år er detaljen i stor grad blitt visket ut og enkelte elementer er blitt forandret, men Henrik var en virkelig person. Og til forskjell fra mange andre sagn, er den virkelige historien om Tjuv-Henrik langt mer spektakulær og underholdende.
Mannen bak myten var en enkel husmann ved navn Henrik Jakobsen. Han skal ha vært født rundt år 1690 og ble etter hvert husmann, under Lensmannen på Vall i Meløy.
Starten på hans kriminelle karriere startet allerede i 1731. Da var han kalt inn for retten for å ha hatt seksuell omgang med en kvinne som resulterte i avkom.
Straffen for dette var vanligvis å betale en bot, men siden Henrik var en fattig husmann, ble straffen en annen. Det ble bestemt at han skulle stå i gapestokk utfor meløy kirke 3 søndager etter hverandre til spot og spe for almuen.
Men dersom formålet med denne straffen var å avskrekke Henrik fra å gjøre lignende handlinger igjen, var effekten forbipasserende. 5 år senere var ulykken i ferd med å repetere seg. Det gikk rykte på bygda om at Henrik hadde innledet et forhold med Lisbeth Davidsdatter, Lensmannens egen tjenestejente.
Det var Lisbeth som senere skulle få den tvilsomme tituleringen som Henriks Kone. De reiste opp og ned langs kysten fra Skjervøya i Nord til Schierstad i sør. De begynte på sensommeren i 1737 helt til Lisbeth døde i fangenskap på Nord-Herøy 12 januar 1742. Dødsårsak ukjent, men muligens var det av kopper da det gikk på gården i samme periode.
Etter dette fortsatte Henrik alene frem til han slo seg sammen med en ranværing ved navn Adrian Andersen i 1744. De reiste sammen nordover mens de stjal på veien. Mesteparten av deres tid sammen var de i senja, men de var også noen turer utenfor det området.
De ble til slutt tatt i midten av mars 1745.
Selv om tyveri var et relativt uskyldig lovbrudd i Norge på denne tiden, kunne straffen likevel bli riktig så hard dersom overtredelsen gjentok seg og var tilstrekkelig grov.
Da Henrik ble tatt siste gang var dette 8. gang han hadde blitt arrestert, og han hadde rømt samtlige av gangene. I løp av sine mange år på rømmen hadde han stjålet gjenstander og kontanter til en verdi av anslagsvis 380 riksdaler. I dag ville det overskredet selv det kjente Nokas ranet i 2004.
Fogd Peder Broch Angell i Brønnøysund, som førte saken mot Henrik, mente at den ekstreme mengde lovbrudd kombinert med de mange fluktforsøk gjorde at han kvalifiserte til den harde dommen Steile og hjul. Det innebar at den dødsdømte skulle halshugges forså at liket skulle knytes fast i et hjul og reises i været til allmenn beskuelse.
Dessverre for fogden var Henrik langt mer intelligent enn det man kanskje kunne ha forventet. Han klarte å snu saken og ble isteden dømt til pisking, brennemerking og livslangt straffearbeid ved Munkholmen festning.
Men selv om det ble Henriks endelige dom dukket han aldri opp på Munkholmen festning. Hva som skjedde, vet man ikke. Kanskje gjorde han som mange ganger før, fant et hull i sitt vakthold og unyttet det. Kanskje han denne gangen rømte ut av landet, eller kanskje han kom ut for en storm og ente sine dager i en våt grav.
Det faktiske forhold er at vi mest sannsynlig aldri vil få greie på hva som skjedde med denne notoriske kjeltringen. Og når sant skal sies så tenker jeg det er en passende slutt på en spennende historie. At Henrik ganske enkelt nok en gang bare forsvant.
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim
Stemmer:
Redigering: Helge Seim
Kilder:
Bøker
- Helgesen W. Stortyven fra Melø : Henrik Jakobsens Historie (1901):Nordlands Folkeblad
- Moe K Gård og Grend i Meløy (1981) Meløy kommune
- Reimerthi C. Bøddelen myte & virkelighet (2003) Pax Forlag
- Skeie T. Alv Erlingsson en adelsmanns undergang (2011) Spartacus
- Sødal T. Til Skræk og Exempel (2008) Portal forlag
- Hodne Ø. Mystiske steder i Norge (2000) Cappelen
Elektronisk
Store Norske Leksikon
- https://snl.no/sagn hentet 8.10.21
- https://snl.no/n%C3%B8kkel hentet 28.10.21
- https://snl.no/diksel hentet 16.11.21
- https://snl.no/Louise_av_Mecklenburg-G%C3%BCstrow hentet 3.1.22
- https://nbl.snl.no/Christian_6. hentet 6.1.22
- https://nbl.snl.no/Frederik_5. hentet 3.1.22
- https://snl.no/Norges_forsvar_fra_1700_til_1800 hentet 24.1.22
- https://snl.no/radbrekking hentet 28.9.21
- https://snl.no/korsfestelse hentet 1.10.21
Andre
- https://justismuseet.no/aerelos-straff/ hentet 3.12.21
- https://no.wikipedia.org/wiki/Lesekyndighet hentet 21.10.21
- http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I66342&tree=tree1 hentet 26.10.21
- https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/Pengeeiningar-i-Noreg-fra-1514-/ hentet 28.10.21
- https://no.wikipedia.org/wiki/Steile_og_hjul hentet 28.9.21
- https://no.wikipedia.org/wiki/Korsfestelse hentet 28.9.21
- https://www.britannica.com/topic/drawing-and-quartering hentet 1.10.21
Lovverk
- Kong Christian den Fjerdes Norske Lovbog af 1604
- Håndbok i den danske kriminalitet 1841 http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130021591468_bw.pdf











































