![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Det er nok mange som ha fundert på hvordan det kunne ha seg at jeg fikk navnet Svartisen. Jeg husker spesielt godt de som kom hit før det vart vanlig med fargebilder og den slags. En gang va det en liten gutt som sto og stirra på meg lenge før han snur seg mot moren sin og gir ho et forvirra blikk.
«jammen den e jo ikke svart! Ikke litt ein gång! Den kunne i den minste ha vørre grå»….
Ja jeg lo godt før meg selv den gangen. Før det er ikke fra fargen min navnet kommer fra, vertfall ikke direkte. La meg fortell dere hvordan det henger i hop.
Dersom dere kommer heilt inntil meg så kan det faktisk se ut som jeg er litt grå. Det er støv, skitt og fine sandpartikler som vind og vann ha ført med seg,
Gjennom heile sommerhalvåret renner det små bekker med smeltevann nedover kroppen min og de partiklan som ikke bli vaska bort, blir liggende igjen i små og større fordypninger som vises godt mot den blåhvite isen. Men det er altså ikke skitten som har gitt meg navne altså. Det skal jeg ha meg frabedt ...
I denne delen a lande betyr navnet bre-is. Bre-iseen er mørker enn snøfonnan ved siden av. I overskyet vær ser bre-isen grå ut på avstand. I klart vær er den grønlig og blå. Men den ser alltid mørk ut ved siden av snøen.
Navne betyr altså den (blå)fargede eller mørke bre-is i motsetning til snø eller ny is.
Dette fargeskifte va faktisk noe folk før i tiden brukte som værvarsel. Ved å se hvordan farge jeg hadde, så kunne de se hvordan været kom t å bli. Kanskje ikke før de neste dagene, men om ikke anja for de neste timene. Virket isen skitten og grå var det mildvær og regn i vente. Var isen derimot lys og blåfargen klar og ren, tydet det på høytrykk og godvær.
Det kom sikkert godt med når man va midt i slåttonna og va usikker på hvilket høytørke man ha i vente.
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim
Stemme: Marit Emilie Meidelsen Øvrebø
Redigering: Helge seim
Musikk: Freesound.org. Migfus20
Kilder:
Myrvang, A. (2000) – Med Svartisen som Nabo.