Mitt navn er Fredrikke Sophie Dass Klæboe, født her på Ørnes i 1844. Det var min oldefar, jekteskipper Elling Pedersen, som først fikk privilegier til å driv handel og gjestgiveri på Ørnes i 1794.
Ute på Meløya drev Elling og hans sønner stort med gårdsdrift, handelsvirksomhet og jektefart, så Ørnes var ikke det han prioriterte mest. Dette ansvaret falt på hans datter Karen Andrea Klæboe. Elling var en godt voksen mann da han startet opp på Ørnes, og allerede i 1802 dør han. Oldemor flytta då hit til Ørnes for å hjelpe dattera, men dessverre dør også hun, kun 2 år senere. Etter dette flytter min farfar Hans Klæboe Ellingsen, hit til Ørnes å tar over. Men det gikk dårlig. Allerede året etter rammes handelsstedet av en stor brann.
Noen år senere selger Hans handelsstedet til sin gammelonkel, Ole Ellingsen fra Meløya, og flytter til Støtt. «Sukk, men han farfar var ingen heldig mann. På Støtt ble han rammet av både brann og jekteforlis, og i 1824 var han konkurs og måtte gi opp driften.
I begynnelsen var handelstedets drift beskjeden, men utover 1800-tallet opplevde fiskeriene en sterk og langvarig høykonjuktur. I likhet med andre handelssteder var dette tiden da Ørnes Handelssted begynte å vokse. Ole Ellingsen var mannen som fikk dette til å skje. I tillegg til å begynne med jektefart, kjøpte han opp store landområder og satset på gårdsdrift. Det må sies at dette var starten på handelsstedets storhetstid.
I 1845 dør Ole Ellingsen. Min far, Anders Dass Klæboe gifter seg med Oles datter og tar med det over stedet som han Farfar måtte selge. Far var en dyktig mann. Han fortsatte i Oles fotspor med å kjøpe opp områder rundt og fikk i gang en større gårdsdrift på plassen.
Ja det her va ei flott tid. Storsilda hadde gjort mange handelssteder rike og Ørnes va intet unntak. Jeg kan huske fra jeg var barn at det alltid var mye aktivitet på gården. Vi hadde 5 tjenestekarer og 5 tjenestepiker.
Da min far brått gikk bort i 1873, tok mannen min over som handelsmann. Han bar et flott navn husbonden min, John Nikolai Myhre Bernhoft. I tillegg til å være en dyktig mann med flott opphav, var han en god mann. Aldri skal du se et varmere smil enn det hos min John Nikolai.
Dessverre var samfunnet i endring og vårt livsgrunnlag var ikke lengre like trygt. Handelsmonopolet hadde vi mista allerede imens pappa drev stedet, men nå var ikke lengre jektene våre gode nok. Nå skulle alt være damp. Dette var store kostbare båter som ingen handelsmann hadde mulighet til å kjøpe. Ja forutenom storkaksen Zahl på kjerringøy selvsagt.
Vi hadde det fint på Ørnes og vår herre velsignet oss med 5 friske barn. 3 jenter og 2 gutter. Min yngste, Sigurd, var ikke fylt åre da vi ble rammet av sykdom. Det var et mektig mørke som la seg over oss den gangen, og da det omsider lettet var jeg ikke lengre mor til 5. Kun Sigurd og Johanne overlevde. De sei at eg som følge a d ha skjemt han Sigurd bort. Men det får de bære sei. Når kjærlighet t 5 ska førdeles på 2, så e d klart at det bi mye på kvar.
I 1918 var mitt kjødelige liv førbi, men John forsatte å våke over handelsstedet og våre barn. Johanne vokste opp og giftet seg inn i en flott familie, mens Sigurd ble her på Ørnes. Han hadde gått skipsfartskole i Bodø, så da han i 1927 tok over driften av handelsstedet var han godt skodd. Han hadde også gifta seg med ei jente sørfra. Elise Klementine Finne Bernhoft.
Selv om gjestgivertiden nå forlengs var forbi var Sigurd en mann av den gamle skole. Kanskje litt høy på seg selv, men han passet godt på bygda. Sigurd og Elise gav vekk deler av sitt tomteareal i Ørnes til næringsutvikling, og bidro til en positiv vekst i området. Den samme utviklingen spiste seg etter hvert inn på de private tomtegrensene, og etter deres død ble området stadig mer uegnet til privat bruk.
Det var ikke fritt for at Sigurd Og Elise også hadde noen tunge stunder. I 1942, under krigen gikk det gamle hovedhuset opp i Røyk og barn ble det heller ikke noe av. Så da Sigurd gikk bort i 1958, flyttet Elises nevø Fredrikk inn i huset til tanten.
I 1976 flyttet arvingene ut, og handelsstedet ble siden solgt til Meløy kommune. Etter dette ble bygningene brukt som kontorer, butikk og foreningslokaler, men stod i hovedsak tomme da Nordlandsmuseet overtok driften i 2004.
Bygningene er blitt restaurert og er i dag er senter for Nordlansmuseets drift i Meløy. Det brukes til kontorer, formidlingsarena, samt som kafe om sommeren. I 2 av bygningene er det også utstillinger som folk kan oppleve.
Og det e jo flott at historia bi ivaretatt, men eg må no spør om det va nødvendi å lag tell utstilling på soveromme mitt og legg fram mitt flotteste undertøy t allmenn beskuelse?
Puff!, det e beint skammeli.
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt
Stemmer: Miriam Sollie Iversen
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Redigering: Helge seim
Kilder:
Dokumenter
- Kyllingstad Røyne (1959) Det store eksamensarbeid, Handelsstedet Kjerringøy Norges Tekniske Høgskole
- Fulsås Narve (1983) Voksten og fallet til ein nordlandsk handelstad. Kjerringøy i K. Zahl si tid, 1850-1900. Hovudoppgåve i historie Tromsø
- Gulowsen Jon (2008) Hundre år i utakt s.178-185 nytt norsk tidskrift bind 25.
Bøker
- Knutsen Nils M. (1988) Nessekongene Gyldendal norske forlag
- Kiil A. (1940) Nordlandshandelen i det 17.århundre Trykt for Fridtjof Nansens fond
- Ytreberg (1941) Nordlandske handelsteder Bruns Bokhandel forlag
- Engelstad Eivind S. (1954) ”Hos Bernhoft på Ørnes”, i Norsk Hydro
- Moe, Knut (1981) Gård og grend: Meløy: Bind 2
- Stamtavle over Slægten Bernhof, Emilie Bernhoft, (1885) Chr. Gundersens Bogtrykkeri
Intervjuer
- Klara Sletten, Spildra, 15. september 2010, av Håvard J. Nilsen
- Liv Strand, Ørnes, 15. september 2010, av Håvard J. Nilsen
- Rolf Dybvik, Dybvik, 11. oktober 2010, av Håvard J. Nilsen
- Gerd Myrvang, Glomfjord, 8. november 2010, av Håvard J. Nilsen
Museet driftes av Nordlandsmuseet
Har du spørsmål om Ørnes handelssted?
Ta kontakt med vår museumsansvarlig Helge Seim på telefon: +47 91 00 92 53 eller på mail: helge.seim@nordlandsmuseet.no











































