Forteller bestemor:

Bondesønnen Christian Stene var født den 18. mai 1838 i Nærøy i Namdal. I 1865 ble han opptatt ved Vefsn Lærerskole og 24. mars året etter fikk han sitt vitnesbyrd som utdannet lærer. 2. April samme år ble han ansatt som omgangsskolelærer i Rødø prestegjeld, Melø sogn.

 

Barn:

Omgangsskole? Det var når læreren reiste rundt og underviste på gårdene?

 

Forteller bestemor:

Helt riktig. Det var på en av disse oppholdene han møtte en jente ved navn. Edel Anna Catrine Pedersdatter. Hun forelsket seg i den 15 år eldre læreren, og i 1871 giftet de seg. Da var Edel blitt 18 år.

 

Barn:

Gifte han seg med eleven sin?

 

Forteller bestemor:

Ja det høres kanskje litt rart ut, men det var en annen tid. På det tidspunktet var ikke den  alderforskjellen spesielt uvanelig.

Men siden det unge ekteparet ikke hadde noe eget hus fortsatte Edel Anna å bo hos sine foreldre. Der ble hun til de ventet sitt første barn, da flyttet hun til Stenes foreldre i Namdalen. I 1872 ble Stenes første barn, Ragna Eline, født. De fikk også en datter i 1874, men samme år dør både Edel Anna og datteren.

 

Barn:

Så trist.

 

Forteller bestemor:

Det er jeg helt enig med deg i, men barnefødsel kan være en stor påkjenning for både kvinne og barn. Barnedødeligheten hadde riktig nok da begynte å gå ned, men det var fortsatt ikke uvanlig. Men selv om noen liv slutter kan ikke de som er igjen slutte å leve. Livet må gå videre.

 

I 1876 kjøpte Stene seg tomt i Dalen på Reipå. Han ga eiendommen navnet Øde og fikk reiste et hus og et uthus. Han bygde det stort nok slik at han kunne ha undervisning i den ene delen, mens den andre delen fungerte som hans private hjem.

I 1877 giftet Stene seg med søster til sin første kone, Christina Johanne Helene Pedersdatter, men hun dør allerede samme år.

Hans tredje og siste ekteskap var med sin husholderske Cornelia Olea Margrethe. I 1879 giftet de seg og fikk hele seks barn.

 

Når århundret gikk imot slutten, begynte den rundt 60 år gamle læreren å slite med helsen. Han hadde pådratt seg både nyresykdom og giktfeber. Helsen ble til slutt så dårlig at han i 1899 søkte og fikk innvilget pensjon.

Han kjøpte seg så eiendommen Bø på Reipå hvor han bodde frem til sin død 15. Juni 1911. Det ble da samlet inn penger i bygda til en minnestein på grava, og på den står det:

 

DU VAR TIL HJELP OG TRØST

DERFOR ER STØTTEN REIST

DITT MINNE LEVER

 

Barn:

Så han var godt likt?

 

Forteller bestemor:

Ja Stene var en stor støttespiller i Meløy. Allerede i ung alder fikk han låne bøker både på tysk og latin, han håpet å komme inn ved Universitetet i København for å studere til dyrlege. Men det fortelles at presten ikke fant det passende at en bondesønn skulle studere, og dermed var det prestens egen sønn som endte i København.

 

Barn:

Det var dårlig gjort!

 

Forteller bestemor:

Ja du kan så sei. Men det var somsagt en annen tid. Samfunnet var mer delt, og man hadde en helt annen forståelse av hva som var riktig og hva som ikke var det.

Dessuten hører det med historien at selv om han aldri fikk anledning til å studere til dyrlege, var han hele sitt liv interessert i medisin både til folk og fe. Han skaffet seg en mengde bøker og skrifter om legevitenskap og studerte hele sitt liv.

 

På dette tidspunktet tilhørte Meløy distriktslegekontoret i Lurøy. Dermed var det langt å reise dersom du fikk behov for legehjelp. Det var nok årsaken til at mange i Meløy isteden snudde seg til ”han Gammel-Stene” som de kalla han.

Det sies at det kom folk helt fra Lofoten, Vesterålen, Hamarøy og Salten. Han hadde råd for alt, og hjalp så gjerne, ofte uten å ta betaling.

 

Barn:

Så det var det de meint med at de takka han for støtten?

 

Forteller bestemor:

Ja, blant annet. Stene hadde nemlig også stort overskudd til offentlig arbeid, og deltok i alle deler av samfunnslivet. Han var en forgangsmann i bygda, og da Meløy ble egen kommune i 1884, kom han med i herredsstyret.

 

Han var viseordfører og medlem av både formannskapet, skolestyret, Sundhetskommisjonen i tillegg til mange andre ulike komiteer.

 

Han arbeidet også aktivt for å få kirke samt dampskipsanløp og poståpneri på Reipå. Han var også en ivrig hagedyrker og delte ut frø og planter til folk i nabolaget.

 

Fagtekst: Helge Seim og Gøril Pedersen

Manus: Helge Seim

Stemmer: Evy Anne Bjærang og Avene Seim

Musikk og Lydeffekter: freesound.org

Redigering: Helge seim

 

Kilder:  

• Jensen A.M. (1999) Årbok 15: Christian Martinius Stene Bondesønnen fra Namdalen som ble lærer på øde Meløy Historielag