![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Selv før min tid har øyværet vært en ressurs for fellesskap her ute. Her var det fiskebuer og gammer som ble flittig brukt i forbindelse med fiske og jakt, men også i den viktige innsamlinga av egg og dun.
De ble også brukt til beite og utslått. Og ved en utskiftning som ble avholdt i 1831, ble de største øyene i Bolgværet tillagt de enkelte brukene på Bolga. Dette førte til at den enkelte bruker kunne leie ut til husmenn ute på øyene.
Den eldste bosetninga på øyen rundt Bolga var på Snyvær, lengst ut i vest. Hovedøya ble bosatt allerede på 1620-tallet og senere også Vessholmen og Beitålen
Til sammenligning var den første bosetninga på Bolgvær først i 1842. Da sender Anders på Tollevøen sin datter på skole. Utover 1800-tallet skyter bosetningen fart og 1865 er tre øyer bosatt. 10 år senere bor det 12 familier fordelt på 9 øyer. Alle er husmenn, og de fleste kommer fra Rødøy og Lurøy. Arbeidsplikten for husmenn var vanligvis 3 dagers utført arbeid på hovedgården på Bolga.
I Bolgværet kunne man ha nødvendig jordbruk og selvsagt var det stor nærhet til fiske. Her kunne man også jakt etter de verdifulle oterskinnene, og den fettrike selen. Det kunne høstes av naturens overflod av fugleegg og multebær. Likevel var kanskje den velsigna ærfuglen, det aller jevneste. Mange av øyene i været hadde flere hundre hekkende ærfugler. Disse gav massevis av egg, og ikke minst den verdifulle duna, som var verd sin vekt i gull. Ærfugeln ble godt passer på.
Ja, i eggtida måtte faktisk til og med katten stå i band.
Den viktigste og mest aktive perioden i øyværest historie, er storsildfisket på 1870-tallet. Flere hundre mann fisket med garn, og der var også et stort antall notbruk med nær 200 mann. På det meste var det nærmere 50 seilskuter som kjøpte og saltet silda. Toppåret var 1873, med i alt 632 registrerte mennesker på fiske ute i øyene.
I 1900 bodde det 33 personer i Snyen, og 5 av de hadde faktisk nå blitt selveiere og var dermed herre på egen øy. Likevel var det fortsatt 12 husmenn på de totalt 15 bebodde øyen. Totalt var det da 106 fastboende i verran, mens det var 103 på selve Bolga.
Kontakten med omverdenen var viktig for de som bodde her ute. Postskyss og skoleskyss kom i gang på 1920-tallet. Og telefon ble utbygd på midten 1930-tallet.
Etter krigen gikk utviklinga likevel i motsatt retning. Folk begynte nå å flytte fra øyene. Det avgjørende vendepunktet var da strømmen skulle komme inn i de mange norske hjem. For de som bodde her ute sto valget mellom strøm og fraflytningsbidrag. Kun Brattinden og Ruskøy fikk utbygd strøm, de andre valgte det siste.
Foruten om en mindre oppgangstid på første halvdel av 1960-tallet, da det ble etablert fiskebruk og handel på Snyen, fortsatt utviklingen i negativ retning. Og allerede ved overgangen til 1970-tallet ble også Snyen fraflytta. Og med det var 350 års bosetning forbi.
Fagtekst: Per Swensen, Anne Marie Johnsen, Tone Lise Lyngeng
Manus: Helge Seim
Stemme: Tone Lise Lyngeng
Redigering: Helge seim
LydStudio: LydBerger Sunflower Studios.
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Kilder:
- Fygle S. (1991) Fiskerihistorie for Meløy 1850 - 1991
- Moe K. (1981) Gård og grend i Meløy, bind 1
- Diverse intervju med eldre personer før 1980.