![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Ingeniør:
I 1916 ble eiendommen kjøpt av Glomfjord Aktieselskap. Setvik ble etter dette regnet som et industriområde. Utover 20-tallet fikk Glomfjord Aktieselskap økonomiske vanskeligheter. Den norske stat kom inn med fersk kapital og tok over både kraftverk og fabrikkområde. Setvik gikk dermed over i statlig eie.
Ingeniør:
I 1923 fikk Odinna Katinka og Johan Andreas Pettersen tilbud om å leie Setvikgården. På gården var det to bolighus, fjøs og sommerfjøs. Johan anså dette som for mye å eie alene og fikk med sin bror Petter Kristoffer Pettersen i driften.
I tillegg til gårdsdriften drev Johan og Petter transportkjøring med tre hester for Glomfjord Kraftverk og for Haugvik Smelteverk AS. Ved siden av hestekjøringen fikk Johan arbeid i transport på smelteverket. I 1932 overtok Petter hestetransporten alene, samtidig kjøpe han sin første lastebil. Driften av gården var i starten felles, men jorda ble etterhvert delt og Petter bygde nytt fjøs til sin buskap. Gårdsveien ned fra riksveien skilte eiendommene. Jorda fra veien ned mot sjøen hadde Johan, og fra veien innover mot Setvikdalen eide Petter. De hadde hver 3-4 kyr og ungdyr, foruten hestene.
I 1931-32 bygde de to brødrene et lite bolighus nær riksveien, til foreldrene Hanna og Julius Kristian. De fikk også et jordstykke og ei ku, slik at de hadde melk og kjøtt.
Etter Johan døde i 1935 ble det en noe hardere tilværelse for Odinna og de 6 barna. Men de klarte seg likevel godt.
Ingeniør:
Rett før krigen brøt ut i 1940 fikk man innlagt strøm i Setvika. Det tok ikke land tid før tyskerne kom til Meløy. De ønsket å optimalisere produksjonen av aluminium i Glomfjord. For å beskytte industrien ble det etter hvert bygd både skyttergrav og antiluftskyts på Setvikhågen. For å sikre fast bemanning ble det også bygd brakker. Utover krigen ble det gradvis vanskeligere å skaffe soldatene skikkelig mat, det ble dermed bygd et grisefjøs i Setvikdalen. Det ble Odinnas oppgave å passe grisene. Det var viktig med grisekjøtt som tilskudd til den krisebetonte maten for mannskapene. Man kan fortsatt se noen rester av grisefjøset.
Setvikgården ble fraflyttet ca. 1951-52. Kraftverket solgte senere alle bygningene for riving/rydding. "Petter-Setvik-huset" ble satt opp i Våtvika og innflyttet sommeren 1964.
Arbeider:
hark….
Ingeniør
Hva var det nå da? Jeg nevnte alle navn, hva de jobbet med og hadde med kritikkverdige forhold med industrien.
Hva i himmelens navn mer er det de vil ha med!!? Var det en fagorganisert markmus i veggen kanskje, eller en spesiell ku som ene og alene foret hele Glomfjord med melk og smør! Hva!?
Arbeider:
Hæ? Nei æ renska no bære halsen, men når du likevel gir meg orde så kan jeg jo påpeke årsaken til at Johan døde va som følge av blodforgiftning fra et sår han fikk under bunting av nåkka sekka på fabrikken.
Ingeniør:
Det er somsagt uheldig, men ulykker skjer. Og Så vidt jeg kan huske søkte Direktøren til rikstrygdeverket og ordnet så familien ble kompensert!
Arbeider:
Joda æ huska det. Det va derfør æ ikke sa nåkka..
Ingeniør:
Åhh….gi meg styrke.
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt
Stemmer: Jan Ivar Bårtvedt og Mathias Asplund Nyhagen
Redigering: Helge seim
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Kilder:
- Pettersen K. (2002) Årbok nr. 18: Setvik gård Meløy Historielag