![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Ingeniør:
Ja kraftverket er et ingeniørmessig mesterverk!
Eventyret begynner i 1898 da lensmannen og kirkesangeren i Meløy sammen kjøpt fallrettighetene i elva. De solgte midlertid rettighetene noen få år senere til Ragnar Schjølberg i Bodø og Ole Wilhelm Lund, henholdsvis forretningsmann og ingeniør. De stiftet Glomfjord Aktieselskap.
Sommeren 1912 var den nyutnevnte byggelederen Bernt Lund på plass i Glomen. Oppmålinger i fjellet samt bygging av brakker og smie var de første oppgavene man tok fatt på.
Arbeider:
Ja det er alltid de høye herrer som blir trukket frem, men var det de som bygde anlegget? Nei! Det var vi, det. Gutta på golve. Imens dåkker sitter inne i varme kontorer og super kaffe, slit vi oss opp på fjellet via en falleferdig stige med flere titalls kg utstyr på ryggen. Ofte med livet som innsats.
Hva med Norin Jørgensen Fra Neverdal, Daniel Johnsen fra Åskardet eller Edvard Kundsen fra sør-Norge? De ble tatt av snøras tidlig på vintern i 1912. Og de va bære de første av utallige andre som ga sine liv for kraftverket.
Ingeniør:
Vel det er beklagelig, men uten disse høye herre hadde det ikke vært jobb for noen her.
I 1920 sto kraftverket ferdig, men allerede 2 år tidligere hadde det blitt klart at dette ble en kostbar affære. Kraftverket var i realiteten konkurs, og ble solgt i til staten i 1918 for rekordsummen 15 millioner kroner. Kjøpet var meget omdiskutert, og mange tvilte på at kjøpet ville lønne seg. Statsminister Gunnar Knutsen var imidlertid en varm forkjemper for kjøpet og fikk sin vilje gjennom. Hensikten med kjøpet var å tjene penger på å selge kraft til sinksmelteverket som var under bygging i Haugvik. I tillegg ønsket man å få kraftverket over på norske hender ettersom kraftverket til å begynne med var eid av svenske interesser.
Glomfjord kraftverk ble det første statseide kraftverk av denne størrelsen. Det er derfor riktig å si at Glomfjord kraftverk er landets første «statskraftverk» for industriformål.
Arbeider:
Hehe, ja du mala et fint bilde der. Men ska du ikke nevn at sink smelteverket i Haugvik også gikk konkurs og at staten måtte kjøp det også?
Ingeniør:
Det skal vi tale mer om siden.
Arbeider:
Hehe, ja d va beleili.
Ingeniør:
Nuvel. Under tyskernes okkupasjon ble kraftverket planlagt utvidet og fikk til sammen seks aggregater. Stasjonen slik den står i dag ble ferdigstilt i 1949, men nytt administrasjonsbygg er kommet i tillegg.
Etter at Svartisanlegget kom i drift i 1993, er i dag kun et av de seks aggregatene i drift på Fykan.
Kraftverket var forsøkt sprengt 2 ganger under andre verdenskrig. Første av bombefly i 1941 og senere av kommandosoldater i 1942, under sabotasjeaksjonen Operasjon Muskedunder.
Arbeider:
Åja så der ha du ikke fleire storkara å skryt a? Då kan jo eg ta over å fortell om korsen det jækk me han Albert og han Erling når de jobba nattskift på Haugvik i september i 1941.
Ingeniør:
Nei, de skal jeg fortelle om siden!
Arbeider:
Siden meg her og siden meg der. Poff!
Jaja, greit. Men de gløm du sylte ta meg ikke!
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt
Stemmer: Jan Ivar Bårtvedt og Matias Bjune Pedersen
Redigering: Helge seim
Kilder:
- Fagerland, T. E. (1998) – Industristedet Glomfjord: Fra veidemark til kraftsamfunn