![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Ettersom folketallet på Bolga var i sterk vekst i siste halvdel av 1800-tallet, krevde befolkninga å få satt opp et fast skolehus her ute.
I skriv til kommunen står det:
"Det eneste hus som kan leies til skole, er så lavt under taket at det er vanskelig å holde ut der, på den tid av året da vinduer og dører må være lukket".
Ja det kan være vanskelig å lær det som står på tavla. Spesielt dersom det ikke slepp inn nok lys til at du engang kan se den der tavla.
I 1891 begynte byggingen og allerede året etter sto den nye skolen ferdig. I tillegg til at alt nå var blitt topp moderne, ble det ansatt en fast lærer.
Dette var en såkalt internatskole med mulighet for overnatting for både lærer og de barna som måtte fraktes inn fra de mindre øyene rundt. Det var en sovesal for jentene og en for guttene, hver med 6 senger.
Det var storstilte greier, men likevel var folketallet den gang så høyt at elevene ofte måtte sove to i hver seng.
Ellers var det i første etasje spisesal, kjøkken og et klasserom. Frem til strømmen kom i 1951, så var den eneste varmekilden en høy rund vedovn.
Siden ungene fra øyene bodde på skolen hadde de med seg det nødvendige av klær, sengetøy, brød, mat, pålegg, samt poteter og fisk til koking.
I starten var læreren den eneste voksne på skolen, og siden hans fokus primært var den akademiske sorten, måtte de eldre barna passe på de yngste.
Dette endret seg da læreren flyttet ut av bygningen på begynnelsen av 1900-tallet og overlot soverommet til den nyansatte kvinnelige oppasseren. Hun ble kalt pedell og hadde ansvar for både bygning og elevenes velvære. Likevel skal det nevnes at de største guttene somregel måtte hjelpe pedellen med å bære inn vann fra brønnen og hente ved fra uthuset.
Den første tiden var det foreldrene som måtte sørge for å frakte elevene hjemmefra, men dette endret seg på 1920-tallet da det ble innført kommunal skoleskyss. I den perioden ble det også bygd en steinkai ved Yttersjøen, for å forenkle i landsetting av skolebarna.
I skoleåret 1938-39 ble ungdomshuset tatt i bruk for å undervise de yngste elevene.
Men det ble en kortvarig affære. Et par dager før jul i 1939 var det et voldsomt uvær som skada både hus og fjøs for mange. Ja vinden var så infernalsk at den løfta Ungdomshuset opp fra grunnmuren og fraktet det til andre siden av veien.
Etter orkanens herjing ble Bolga bedehus tatt i bruk for småklassen. Bedehuset ble brukt som skole for de yngste elevene til Nyskolen sto ferdig i 1956. Og det er den skolen som fortsatt brukes i dag.
Fagtekst: Per Swensen, Anne Marie Johnsen, Tone Lise Lyngeng
Manus: Helge Seim
Stemme: Tone Lise Lyngeng
Redigering: Helge seim
LydStudio: LydBerger Sunflower Studios.
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Kilder:
- Braseth P. (2006) Skolen i Meløy, tiden før 1860
- Swensen P. , Torsvik U. og Schulz H.(1984) Jubileumsskrift Meløy kommune 1884 - 1984
- Kommunestyre og formannskap protokoller 1884 - 1945
- Diverse intervju med eldre personer før 1980.