![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Hysj! hør dåkker? Eg syns eg hørt fnising….
I min tid var det ikke bakerovn i bakeriet, det var der tjenestejenten bodde. Det var ungguttan i bygda fult klar over, og det var ikke fritt før at det var et og anna frierbesøk. Eller fri og fri. Det var vel neppe ekteskap de var på jakt etter.
På dagen var tjenestejentene så opptatt med arbeid at noe større vakthold var ikke nødvendig, men på natta var det verre. For at jeg skulle holde oversikt hadde vi soverom på vestsiden av huset. Jeg hadde sengen under vinduet du ser oppe til venstre. Derifra hadde jeg god utsikt til begge dørene inn i bakeriet.
Barn utenfor ekteskapet er en synd og ikke skal jeg ha på meg at det skjer på min vakt.
Bakeriet har altså stått lenge på Ørnes Handelssted. Og selv om vi kaller det Bakeriet, så har det somsagt ikke bestandig vært brukt til baking. Den er blitt oppført i flere omganger og det ser ut til at den eldste delen er blitt flyttet hit fra et annet sted. Denne bygningen hadde bare 2 rom og 1 etasje.
Utover 1800-tallet begynte gradvis denne lille filialen her på Ørnes å bli mer velstående. Man investerte i nye landområder og gården ble stadig større. Med økt aktivitet og flere folk i arbeid kommer behov for mer husrom. Bakeriet ble iløpet av de første tiår på 1800-tallet bygd ut. Den ble utvidet både nordover, vestover og østover og man bygde på en overetasje. I denne tiden ble bygningen hovedsakelig brukt til oppbevaring av mat og klær, men også som soverom.
I denne fasen var det ingen varmekilde i bygningen, så jeg er redd tjenestepikene hadde det gruelig kaldt på vinteren. Dette ble utbedret på slutten av 1800-tallet da det ble bygd skorstein.
Utover 1900-talle, når det begynt å bli klart at handelsstedets gullalder var forbi, bygde man om bakeriet til noe mer anvendelig. Det ble bygd bakerovn i kjelleren og øver etasjen ble brukt som kontor. Den siste bakeren het Aksel Johansen og kom fra Lofoten.
Det er i dag lite som vitner om den gamle bakerovn. Under en tilstandsvurdering i forkant av omfattende restaureringsarbeid på 80-tallet ble det skrevet at man kunne se bakeovnen i kjelleren. Mest sannsynlig forsvant de siste spor under restaureringsarbeidet.
Likt som 100år tidligere ble det på begynnelsen av 2000-tallet igjen behov for å forandre bygningen til noe mer anvendelig. Nordlandsmuseet som i dag drifter anlegget, bruker bakeriet til formidling og utstilling av operasjon muskedunder. En spennende historie fra krigens dager som er verdt å få med seg.
Fagtekst: Helge Seim
Manus: Helge Seim og Jan Ivar Bårtvedt
Stemmer: Miriam Sollie Iversen
Musikk og Lydeffekter: freesound.org
Redigering: Helge seim
Kilder:
Dokumenter
- Kyllingstad Røyne (1959) Det store eksamensarbeid, Handelsstedet Kjerringøy Norges Tekniske Høgskole
- Fulsås Narve (1983) Voksten og fallet til ein nordlandsk handelstad. Kjerringøy i K. Zahl si tid, 1850-1900. Hovudoppgåve i historie Tromsø
- Gulowsen Jon (2008) Hundre år i utakt s.178-185 nytt norsk tidskrift bind 25.
Bøker
- Knutsen Nils M. (1988) Nessekongene Gyldendal norske forlag
- Kiil A. (1940) Nordlandshandelen i det 17.århundre Trykt for Fridtjof Nansens fond
- Ytreberg (1941) Nordlandske handelsteder Bruns Bokhandel forlag
- Engelstad Eivind S. (1954) ”Hos Bernhoft på Ørnes”, i Norsk Hydro
- Moe, Knut (1981) Gård og grend: Meløy: Bind 2
- Stamtavle over Slægten Bernhof, Emilie Bernhoft, (1885) Chr. Gundersens Bogtrykkeri
Intervjuer
- Klara Sletten, Spildra, 15. september 2010, av Håvard J. Nilsen
- Liv Strand, Ørnes, 15. september 2010, av Håvard J. Nilsen
- Rolf Dybvik, Dybvik, 11. oktober 2010, av Håvard J. Nilsen
- Gerd Myrvang, Glomfjord, 8. november 2010, av Håvard J. Nilsen